Friday, December 07, 2007

Skillet

Det siste året har SAS Braathens lansert reklamekampanjen som heter ”vi relanserer service”. Det er ikke måte hva de kan tilby oss. f.eks få billige billetter (som koster minimum 418,- i Sør-Norge), og at de igjen vil tilby frokost (på reiser før 09.00) og kaffe på rutene sine

Feilt fokus
Den største feilen til SAS Braathens er at de her konsentrerer seg om alle de andre tingene enn det som er viktig; nemlig å punktlighet i forhold til oppsatte rutetabeller. At flyene kommer og går når de skal er mye viktigere enn å få en ussel kopp med te/kaffe, eller et tørt rundstykke. Servicen til flyselskapene blir først og fremst målt etter punklighet, og allerede på det punktet faller SAS Braathens pinlig fort gjennom.

På mange måter kan Brann gå i den samme fellen. Med nye Brann Stadion tilbyr klubben publikum og sammarbeidspartnere et nytt og fantastisk sted å være. Men det hjelper så lite om servicen er like dårlig som på en travel uterestaurant på Aker Brygge i sommerferien.
Klasseskillet

Norge er et anglofilt land. Brann liker tydeligvis klasseskillet de er så opptatt av å fremheve på øylandet. Det virker nemlig som Brann er besatt på tanken å ha et klassesystem. På Viking Stadion har de tatt hensyn til alle, og absolutt alle tribunene nyter godt av varmelampene (fra hovedsponsor Lyse) på høstkampene. Før 2008 sesongen bestemte Brann seg for at også de skulle installere varmelamper. Ikke overraskende har Brann kun valgt å installere varmelamper på SPV-tribunen.

Prioritet ved seriekamper

I forrige nummer av D12M skrev undertegnede blant annet en artikkel om at ingen vanlige sesongkortinnehavere får cupfinalebillett. Jeg regner med det at det neste skrittet blir at ingen vanlige sesongkortinnehavere er garantert plass på seriekamper. Mitt tips er at det innen få år ikke vil stå ”Garantert plass på alle Brann sine seriekamper” som en av fordelene. Nei, det vil stå ”prioritet ved serie- og cupkamper”. Med andre ord vil du ha prioritet om det kanskje skulle bli noen ledige billetter etter at sponsorene, frikortinnehavere og andre snyltere har forsynt seg. Det er bare å glede seg

Wednesday, December 05, 2007

Grüezi

Da er klagogsyt på plass i Zürich, og setter nesen mot Basel om noen timer. Fine spilleforhold. 7-8 plussgrader og skyfri himmel.

Saturday, December 01, 2007

Min verste Brann-opplevelse

Det hele startet dagen før torsdagens kamp mellom Brann og Dinamo Zagreb. Det var en stressende tid på jobb, og Solen skinte og alle var glade og fornøyde. Ved nærmere ettertanke var vel været like bedritent som det alltid er for oss som bor på den "feile" siden av fjellet, men ved å gjøre som Terra Securities (nemlig å skape et falskt bilde av virkeligheten) får jeg økt kontrasten til det som nå som skulle følge.

Natt til torsdag begynte jeg nemlig å få vondt i magen. Dette gikk meg nesten hus forbi, fordi jeg etter måneder og år med dårlig kosthold stadig følte meg litt uggen her og der (jeg har et vagt minne om en take-away pizza som kanskje ikke burde vært spist den kvelden...). Problemet kom på torsdagsmorgen.

Feber, hodepine og kvalme. I disse tider må dette selvsagt sees på som en utfordring, og ikke et problem Dette vil gå over med en Ibux i vommen, tenkte jeg, og labbet i vei på jobb. Jeg prøvde meg på jobb i en knapp time før jeg måtte heise det hvite flagget, og ble sendt hjem. Dermed ble det sengen, og en bøtte ble strategisk plassert rett nedenfor hodeputen. Kvalmen tiltok og det kjentes det ut som om det stod fire feite faener og hoppet line-dance på magen min. Og en øks.

Ikke overaskende ble bøtten prøvd både en og to ganger. Morgentimene gikk. Jeg lå og ventet på at feberen, kvalmen og hodepinen skulle gi seg. Ettermiddagsflyet til Bergen med SAS var bestilt for mange uker siden, og i mine mer fornuftige øyeblikk tenkte jeg på å kansellere denne turen.

Da det led ut på ettermiddagen fikk jeg stavret meg på beina, og vaklet meg inn i dusjen. Neste stopp var Oslo S og Flytoget. Flyturen til Bergen var av den sorten der du prøver å tenke på noe annet enn at du er syk og dårlig, slik at du slipper å spy foran 150 stk.

Bilturen fra Flesand nedover til idrettsveien 47 var slik at min far spurte annehvert minutt om vi ikke skulle snu, slik at jeg fikk komme til sengs. Men neida, på kamp skulle jeg. Av hensyn til de rundt meg på Hansa-tribunen tok jeg med meg en pose (som ble sjekket nøye ved inngangen) i tilfelle magen hadde noe å si inne på Brann Stadion. Med en gang jeg hadde plassert anus på det kalde plastsetet angret jeg dypt og hellig på overmotet. De første 45 minuttene føltes ut som 3 timer. Det samme gjorde 2. omg. At Huseklepp viser at han ikke hører hjemme på et slikt nivå hjalp ikke på formen.

På tross av både Corrales og Huseklepp ble det dog 3 poeng og seier. Juhu. En jævlig opplevelse var det uansett! Denne artikkelen kunne og burde vært livet opp med bilder av både det ene og det andre. Jeg følte likevel at det symboliserer mine grå, hendelsesløse dager bedre å ikke ha noen bilder her. Og så er jeg jævlig lat.