Min verste Brann-opplevelse

Det hele startet dagen før torsdagens kamp mellom Brann og Dinamo Zagreb. Det var en stressende tid på jobb, og Solen skinte og alle var glade og fornøyde. Ved nærmere ettertanke var vel været like bedritent som det alltid er for oss som bor på den "feile" siden av fjellet, men ved å gjøre som Terra Securities (nemlig å skape et falskt bilde av virkeligheten) får jeg økt kontrasten til det som nå som skulle følge.

Natt til torsdag begynte jeg nemlig å få vondt i magen. Dette gikk meg nesten hus forbi, fordi jeg etter måneder og år med dårlig kosthold stadig følte meg litt uggen her og der (jeg har et vagt minne om en take-away pizza som kanskje ikke burde vært spist den kvelden...). Problemet kom på torsdagsmorgen.

Feber, hodepine og kvalme. I disse tider må dette selvsagt sees på som en utfordring, og ikke et problem Dette vil gå over med en Ibux i vommen, tenkte jeg, og labbet i vei på jobb. Jeg prøvde meg på jobb i en knapp time før jeg måtte heise det hvite flagget, og ble sendt hjem. Dermed ble det sengen, og en bøtte ble strategisk plassert rett nedenfor hodeputen. Kvalmen tiltok og det kjentes det ut som om det stod fire feite faener og hoppet line-dance på magen min. Og en øks.

Ikke overaskende ble bøtten prøvd både en og to ganger. Morgentimene gikk. Jeg lå og ventet på at feberen, kvalmen og hodepinen skulle gi seg. Ettermiddagsflyet til Bergen med SAS var bestilt for mange uker siden, og i mine mer fornuftige øyeblikk tenkte jeg på å kansellere denne turen.

Da det led ut på ettermiddagen fikk jeg stavret meg på beina, og vaklet meg inn i dusjen. Neste stopp var Oslo S og Flytoget. Flyturen til Bergen var av den sorten der du prøver å tenke på noe annet enn at du er syk og dårlig, slik at du slipper å spy foran 150 stk.

Bilturen fra Flesand nedover til idrettsveien 47 var slik at min far spurte annehvert minutt om vi ikke skulle snu, slik at jeg fikk komme til sengs. Men neida, på kamp skulle jeg. Av hensyn til de rundt meg på Hansa-tribunen tok jeg med meg en pose (som ble sjekket nøye ved inngangen) i tilfelle magen hadde noe å si inne på Brann Stadion. Med en gang jeg hadde plassert anus på det kalde plastsetet angret jeg dypt og hellig på overmotet. De første 45 minuttene føltes ut som 3 timer. Det samme gjorde 2. omg. At Huseklepp viser at han ikke hører hjemme på et slikt nivå hjalp ikke på formen.

På tross av både Corrales og Huseklepp ble det dog 3 poeng og seier. Juhu. En jævlig opplevelse var det uansett! Denne artikkelen kunne og burde vært livet opp med bilder av både det ene og det andre. Jeg følte likevel at det symboliserer mine grå, hendelsesløse dager bedre å ikke ha noen bilder her. Og så er jeg jævlig lat.