Norsk Toppfotball, NFF og TV2 slår til...igjen!

Norges Fotballforbund og Tippeligaeklubbene har foran sesongen pekt på forskjellige årsaker på hvorfor fotball-Norge opplever en tilskuersvikt. Men kanskje det er på tide å se seg selv i speilet. Nå er Brann - Fredrikstad flyttet for andre gang! Det samme skjedde i fjor med f.eks Sarpsborg - Brann. Mange faste stadiongjengere legger sine planer i forhold til andre fritidsaktiviteter og familien i forhold til terminlisten til Brann. Man venter på at tv-kampene skal komme, og planlegger deretter. Når så dere i samarbeid med klubbene og media greier å flytte ting NOK EN GANG gjør det ting komplisert for å si det mildt! 

Undertegnede bor i Oslo, har hatt sesongkort på Brann Stadion siden 1996,  og pendler "hem" med fly til nesten hver Brann-kamp. Når kampen flyttes for andre gang skaper det konsekvenser både både for økonomien, jobb og fritid. Det aktørene i norsk fotball gjør er at man aldri kan føle seg sikker på når kampene går! Som en konsekvens av dette må man selvsagt vurdere opp om det er verdt alt strevet ettersom man ikke kan føle seg trygg på at kampene blir spilt når de blir flyttet en gang.  

Så det er på tide å slutte å skylde på all slags andre faktorer for tilskuersvikten! Forutsigbarhet er et nøkkelord her som INGEN av aktørene i Norsk Fotball tydeligvis skjønner! 6-ukers forslaget for beramming av kamper ble nedstemt på fotballtinget, men i den nye medieavtalen blir mandagskampen (heldigvis) historie. Det hjelper lite når idiotenefortsetter i samme spor som i fjor! 

 Det samme skjedde i fjor (ref Sarpsborg-Brann), og det ble tatt opp. Aktørene lovet da bot og bedring. Dermed er man møkklei av og måtte bestille nye flybilletter og legge om jobb- og fritidsplaner. Til slutt ender det med at man gir blaffen, og (kanskje) nøyer seg med å se kampene på tv eller via internett, og det kan de innvolverte takke seg selv for! 

En bekjennelse...

Jeg skjønte det ikke før. Brann var søndagsunderholdning for de voksne. En person du aldri presenterte for sjefen din eller sure kone. En person som mottok (fortjent nok) all din oppsparte frustrasjon En person du hadde noen av dine beste og tyngste stunder med. Men Brann var noe adskilt. Ikke var det interessant, og ikke var det underholdende. I alle fall ikke i forhold til legoen og sjørøverskuten min! Dessverre ble forholdet ekstremt tett og nært i årene som fulgte. Dumme Brann. Brann som gjorde at altfor mange helger ble spolert, og altfor mange penger sløst bort.

Brann og meg sluttet delvis fred rett før 21-nyhetene 22. oktober 2007. Vi gikk nemlig inn i fredsforhandlinger, diskuterte lidenskap, gleder, skuffelser og livsstil. Vi har diskutert og meglet en god stund nå. Under finner du samtalen vi hadde etter det pinlige 0-1 tapet for Sandefjord 24 august.

Geir: Du, Brann?

Brann: Ja?

Geir: Du er ansvarlig for noen av de største skuffelsene og gledene i livet mitt. Samtidig er du ansvarlig for at blodtrykket er farlig høyt i 90 minutter hver søndag.
Hva har du gjort meg til?

Brann: Det er enkelt. Jeg har gjort deg til meg.

Geir: Hva?!

Brann: Det burde ikke være så sjokkerende?

Geir: Men jeg har vært så sint på deg! Også har du du gjort slik at jeg er blitt som deg?

Brann: Korrekt. Og du har behandlet deg selv (aka meg) ganske dårlig.

Selv om det egentlig er ganske logisk, tok det litt tid til å komme frem til at Brann faktisk hadde rett. Jeg har vært så sint på inkompetente trenere, late spillere, formenn som har vært mer opptatt av sin egen person enn Brann og juletrær. Jeg har dermed ikke hatt tid eller energi til å tenke på hva Brann har gjort mot meg - mot hele livet mitt! Junk-food foran hver kamp, perioder med deprisjon, vært sur mot arbeidskollegaer (som ikke er fra Bergen) på mandager, farlig høyt blodtrykk og blitt en av hovedsponsorene til Norwegian og SAS.

Og jeg spør meg selv: Hvorfor ble det slik at Brann ble en livsstil? Kjøpe sesongkort og være tilstede på hver hjemme- og bortekamp ellers er du en medgangssupporter. Jeg vet svaret. Jeg vet av skyldfølelse selger.

Det skumleste er tiden høsten 2001 - 2003, da Brann var på sitt verste, var da jeg trengte Brann mest. Jeg mistrivdes på skolen, og hjemme var det et helvete med krangling og andre komplikasjoner. Jeg har tenkt, og skjønt at Brann og Brann Stadion var nøyaktig det jeg trengte. Et fristed der alle dine personlige problemer blir borte i 90 minutter.

Vet du hva det betyr? Først nå tør jeg å innrømme at Brann betyr mer enn bare å underholde meg hver søndag. Jeg vil ikke straffe Brann ved å boikotte de bare fordi sesongen i år ikke har vært som forventet. Undertegnede vet bare at den mentale helsen ikke har godt av å være for lenge borte fra Brann. Derfor hadde det vært veldig fint om du kunne halt i land en plass i e-cupen, Mr. Nilsen!

SOS (Syt om serieåpning)

Det finnes knapt adjektiver som er tilstrekkelig usaklig og injurierende for å beskrive Branns opptreden mot Sandefjord i går. Det var en helsvart affære, verken mer eller mindre. Faktisk var det eneste positive med gårsdagens kamp at Brann ikke tapte med større sifre. Det hadde ikke vært ufortjent med både fire og fem i sekken, og trøstemålet på slutten kunne jeg strengt tatt klart meg foruten. Gamle Mons hadde brukt den scoringen til å peke på at alt ikke var håpløst – får inderlig håpe at Steinar ikke prøver på det samme.

Da Mons annonserte sin avgang i fjor høst, var det som musikk i mine ører. Helt siden totalkollapsen i 2006 var jeg en kritiker av Mjelde – t.o.m. da Brann vant seriegullet i 2007. Man må gjerne kalle den slags for det absolutte vanvidd, men det samme må sies om de som genierklærte Mjelde etter gullsesongen – det absolutte vanvidd. Takket være seriegullet kan Mons Ivar Mjeldes tid i Brann beskrives som akkurat tilfredsstillende, spesielt når man vet hvilke ressurser Mjelde hadde tilgjengelig fra 2004 og utover. Jeg har mang en gang fundert på hvor Brann faktisk kunne ha vært i dag dersom en annen person en Mjelde hadde ledet laget i denne perioden.

Inn kom i hvert fall Steinar Nilsen. Jeg fantaserte selvsagt om Jan Jönsson, men Nilsen fremstod slettes ikke som et dårlig valg. Endelig skulle vi få en trener som våget å sette skapet på plass. Endelig skulle det bli slutt på enkeltspilleres klippekorttilværelse. Endelig skulle innsats og offervilje settes i fokus. Endelig skulle det bli slutt på bortforklaringer etter pinlige tap mot bunnlag. Nå skulle Brann tilbake i toppen. I hvert fall frem til i går.

Da var alt tilbake ved det gamle. Den universelle oppskriften på hvordan nedrykksdømte lag skal slå Brann på hjemmebane fungerte igjen. Den fungerer alltid.

1. Gå ut med høyt press.
2. Løp som gale.
3. Et par taklinger over streken.
4. Skaff offensive dødballer.

Det er alt som skal til. Tre poeng er garantert. I Brann har man nemlig intet mottiltak mot denne forholdsvis enkle strategien. Helt siden Brann omsider ble en kraft å regne med på slutten av 90-tallet har vi sett den samme tendensen; et Brann-lag som blir kjempet ut av stilen på bortebane.

I går var det hele så åpenlyst at det nesten var pinlig å se på. Her stiller Brann med et lag bestående av spillere som samlet sett har flere landskamper enn det Sandefjord-spillerne har Tippeliga-kamper, men til ingen nytte. Med unntak av Hassan El Fakiri – som ironisk nok har vært den eneste spilleren Brann febrilsk har prøvd å kvitte seg med før sesongen – var alle Brann-spillerne i sjokk. Ingen plan fremover og kaos bakover. Det gamle spøkelset fra tiden under Mjelde – defensive dødballer – var ikke forsvunnet. Brann virket faktisk enda mer tafatt på gårsdagens dødballer enn det jeg har sett tidligere. Det sier ganske mye.

Så hva nå, Steinar? Ja, du kan skylde på skader og at spillerne var dårlig trent. Det siste var jo tydelig for alle og en hver – bortsett fra Mjelde som valgte å hvile sine favorittspillere i form. Det er likevel ingen unnskyldning for den totale mangelen på innsats og offervilje som er så nødvendig for å plukke poeng i Tippeligaen. Norsk fotball er en fysisk liga der det laget som kjemper hardest vinner til slutt. Det forstår Brann-spillerne kun når de spiller i solskinn hjemme på Stadion mot Rosenborg og Vålerengen. Borte mot Sandefjord og Odd tror de at deres overlegne ferdigheter er mer enn nok. Selv om historien gang på gang viser at de tar feil.

Jeg ser ikke frem til fortsettelsen. Kampprogrammet gir all mulig grunn til uro, for vi kan fort stå med null poeng når vi skriver mai. Da får vi virkelig se hva Steinar Nilsen er laget av.


Skrevet av Erik Bergsland

Etter Brann - Deportivo La Coruna

Etter Einarson/Austin sin enorme opptreden på midtbanen igår, kan man i hvert fall lære en ting; Eirik Bakke kan ta seg fri frem til Austin forsvinner neste vår. Det jeg har sett av Bakke i år har ikke vært en kaptein verdig. Ok i medgang, det skal han ha, men når det har buttet imot, har Bakke vært blant de første kortene i korthuset til å gi etter.

Rudy Austin er et funn! Han ligger trolig halvannet nivå over Brannspillerne i alle spillets faser. Mest imponert er jeg over hans ro med ball offensivt, samt hans fantastiske evne til å drepe motstandernes overganger uten å måtte ty til (altfor) ulovlige midler.

Gylfi Einarson fremstod i går som den nye lederen på midtbanen. Midtpunktet. Sjefen. Hvis det var noen som ikke jobbet, fortalte han dem om skapet. Den samme tendensen så vi mot Viking, og det var ikke tilfeldig at det til slutt var han som fikk hull på byllen i den kampen.

Hva så med vår kjære Bakke? Jeg falt umiddelbart for hans knalltøffe stil da han kom til Brann. Ingen respekt for noen. Gikk inn med knottene, kom ut med ballen. I år har vi dessverre fått se en annen Bakke. For det første er han ingen ballfordeler. Flink til å slå de helt enkle pasningene på tvers (de som Jaiteh og Solli konsekvent slår feil), men den forløsende offensive pasningen kommer aldri fra han.

Videre virker han rett og slett dårligere trent. Der han i fjor var tett i situasjoner og flink til å vinne ballen på lovlig liv, har han i år stort sett bare laget frispark, riktignok til stor jubel fra tribunen p.g.a. taklingens stygge karakter.

Det mest alvorlige er likevel holdningen hans. Som kaptein skal man lede an - spesielt i motgang. Det har ikke Bakke gjort denne sesongen. Det hele toppet seg med uttalelsene om han ”driter i fansen”. Personlig er jeg ikke typen til å falle for spillere som smisker med egne fans. For min del kan de godt gi faen i alle supporterne så lenge de leverer sitt beste på banen. Bakkes uttalelser kom i en periode der både han og laget han er kaptein for nådde et absolutt bunnivå i sportslige prestasjoner. Ikke en kaptein verdig.

Ettersom Rudy Austin neppe blir Brannspiller, er Brann likevel avhengig av Bakke. Uansett mener jeg at Bakke kan holdes på benken/tribunen ut sesongen slik at han både kan bli 100% skadefri, men også se med egne øyne hvilken innsats og innstilling det forventes av en Brannspiller. Det er nemlig manglende innsats og innstilling fra en rekke spillere som har kostet Brann medaljer i år, og der har dessverre Bakke vært blant spillerne som har sviktet mest.

Skrevet av Erik Bergsland

Kynisk tv-satsing

I slutten av juni ble det reist mange øyenbryn da Lyse Energi vant rettighetene til Tippeligaen de 4 neste sesongene. TV2 har gjort en strålende jobb de siste årene, og derfor er naturligvis skepsisen mot Lyse meget stor. Skepsisen har definitivt ikke avtatt ettersom mer og mer av tv-avtalen er blitt offentliggjort. Riktignok er det TV2 og NRK som skal stå for 3 av 8 kamper pr. runde, men hva som skjer med de 5 resterende gjenstår å se.

(nesten) Alt som før
Lyse Energi har, foreløpig, kun abonnenter i Rogaland. Med kjøpet av den nye tv-avtalen vil kraftselskapet tvinge oss til dyre tekniske plattformer, i dette tilfelle ip-tv, som er konstruert ut fra distributørens ønske om å melke kundene. Heldigvis vil ip-tv ikke ramme oss i særlig grad. TV2 har førstevalg hver runde, til kampen som skal sendes søndag klokken 20.00. Den har også tredjevalget, oppgjøret som skal sendes på TV Zebra mandag 19.00. NRK har andrevalget hver runde ettersom de er ansvarlig for lørdagskampen. Ettersom Brann er et av Norges mest populære lag sier det seg selv at vi som reiser på kampene, må som vanlig, belage oss på å se Brann på meget ugunstige tidspunkt. NRK har fått lov til å sjonglere med lørdagskampen. Så de gangene NRK kommer til å sende Brann vil vi sannsynligvis oppleve et stort sprik i kamptidspunkt. Alt fra klokken 16:00 til 20:00. For sofagrisene i Bergen medfører tv-avtalen ingen stor forskjell fra før. De fleste kampene vil kunne bli sett gratis uten å investere i all slags abonnement og tullete nye tekniske plattformer.

Hva med de andre?
Om vi ser bort i fra Brann, Rosenborg og Vålerenga vil det bli interessant å følge hvordan den nye avtalen vil arte seg for de andre lagene. Hvordan de 5 andre kampene TV2 har allerede sagt at de vil tenke kynisk kommersielt når de skal velge tv-kamper. Dermed blir fanskaren til småklubbene tvunget til å betale i dyre dommer for å se favorittlaget sitt på ip-tv eller nett. Resten av søndagskampene i Eliteserien sendes på ulike Internettplattformer og IP-TV av VG, Media Norge, Adresseavisen og Lyse. Pussig nok har også TV 2 har fått rettigheter til å sende eliteseriekamper på nett. På en annen side er dette et kjempepluss for de reisende supporterne. De kommersielle valgene til tv-kanalene skaper en forutsigbarhet, og gjør det lettere for de det gjelder å dra på borte- og hjemmekamper. Det vil si at de aller fleste kampene vil starte søndag kl. 18:00. Dermed vil de, som nå, ikke slite med å rekke siste fly, buss, ferge eller tog hjem.

Resten
Heldigvis fikk TV2 tilslaget til å fortsette å sende det timeslange Fotballmagasinet på søndagskvelden. Dermed kan vi som har vært på kamp fremdeles rekke hjem å få med oss høydepunktene fra runden. Jeg grøsser fremdeles med tanken på å gå tilbake i tid der NRK og TV2 viste en 10-15 minutters oppsummering av runden rett etter kampslutt. Heldigvis ser det ut som det, en gang for alle, er slutt på dette.
Rettighetene til cupen gikk til NRK. Ikke noe å si på dette. For eventuelle cupvinnere må det være en befrielse å vite at jubelscener og pokalløfting ikke blir avbrutt av unødvendige og irriterende reklamepauser.
NRK vil også fortsette å ha rettighetene til å sende norsk fotball på radio.

Små forandringer
Dermed vil nye tv-avtalen vil skape små forandringer for oss som reiser på hjemme- og bortekampene. De mest populære lagene, må som nå, regne med å spille en del kamper på ugunstige tidspunkt når det gjelder reising, mens småklubbene spiller som før for det meste kloken 18.00. Den største forskjellen med den nye tv-avtalen blir at de tre kampene som ikke blir sendt på TV2, TV2 Zebra eller NRK ikke vil bli tv-sendt. For å f.eks se Molde eller Bodø/Glimt kan du bare glømme å se den i tv-stolen. Ettersom plattformen til ip-tv foreløpig ikke er særlig utbygd blir det en dårlig løsning å se kampene til favorittlaget ditt på en 15-17 tommers stor dataskjerm på en ustabil nettinje p.g.a overbelastning...Det betyr at fotballavtalen vil skape størst forandringer for de som heier på favorittlaget sitt via sofaen, mens for de trofaste skaper avtalen små, om ingen, store forandringer

Takk for i år

Klagogsyt vil rette en takk til hele Brann for sesongen 2008. I 2005 skjønte man etter hjemmekampen mot Bodø/Glimt at det heller ikke denne gangen ville bli gull. I 2008 er løpet kjørt etter dagens kamp mot Molde.

"-Sølv betyr ikke en dritt"
Dermed er det bare å konsentrere seg om sølv- og bronseplassen. Men som en eks-spiller sa en gang i 2006 "Sølv betyr ikke en dritt". Mon tro om resten av Brann er enig i dette....Dessverre tviler klagogsyt sterkt på det.

De fire store inngår samarbeid

I midten av april sprakk bomben i fotball-Norge. Brann, Rosenborg, Viking og Vålerenga går sammen for å få felles sponsoravtaler fra næringslivet. Klubbene har arbeidet med dette prosjektet siden i fjor høst, og har etter sigende fått positive signaler fra næringslivet.

Profilering i de fire store byene
Aktuelle sponsorer vil få tilbud om avtaler som sikrer de profilering i alle de fire klubbene. Dette vil enten bli på nettsidene deres eller som arenareklame. Ettersom ingen dokumenter er blitt skrevet under på har aktørene ikke vært villig til å røpe altfor mye. Men det er ingen hemmelighet at de sannsynligvis vil velge å gå etter statlige konsern som Telenor og Statoilhydro. Sistnevnte samarbeider allerede med Viking, men Statoilhydro er først og fremst opptatt av breddefotball. Men med en slik løsning som skissert over vil de kanskje være mer villig til å sprøyte enda mer av oljepengene inn i norsk fotball.

Money talks
Utfordringen ligger i hvordan pengene fra en slik avtale blir fordelt. For det som er klart er at Brann er mer populær enn Viking, og Rosenborg er mer populær enn Vålerenga. Vil f.eks Brann gå med på at Viking får en like stor del av potten? Eller vil Viking være fornøyd om fordelingen av godene foregår etter mediaoppmerksomhet, antall seere i tv-kamper, antall publikum på arenaene etc? For det er ingen tvil om at samarbeidet er gjort motivert ut i fra økonomiske hensyn, og hvem vil ikke ha mer?

Større avstand
Hva avtalen vil innebære er foreløpig veldig usikkert. Men avtalen vil sannsynligvis føre til at lagene i de fire største byene i Norge vil få et konkurransetrinn, og det de fire store klubbene håper på er at avtalen vil gjøre at avstanden ned til resten av lagene i Eliteserien vil bli enda større.

Samme stadionnavn?
Det mest interessante med den forestående avtalen er hvordan denne vil utvikle seg på sikt. I første omgang vil avtalen, som sagt, kun gjelde nettsidene og arenareklame, men det ligger i kortene at det vil bli mer enn dette. Jeg håper aldri vi får se f.eks fire arenaer i henholdsvis Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som heter Telenor Oslo Stadion, Telenor Bergen Stadion etc. Det samme gjelder drakten som tross alt er noe av det aller helligste for mange supportere. Om vi ser økonomisk på det er den uttalelsen kanskje ikke så lur, men penger er ikke alt...