Identitetskrise?

I fjor halte VIF i land tidenes beste hovedsponsoravtale. Tv2 måtte ut med 1 milliard for rettighetene til norsk fotball. I påsken halte Brann i land klubbens beste hovedsponsoravtale noensinne. I tillegg opplever de aller fleste at publikumssnittet går opp fra år til år. Det er tydeligvis mye å hente på inntektssiden for klubbene nå. Fotballen er rett og slett blitt et veldig attraktivt produkt.

Færre sponsorer - mer effekt
Heldigvis har Brann og Kristian Jæger skjønt at du får mer effekt med færre sponsorer. Såvidt jeg har skjønt vil denne såkalte "partner¨-ekslusiviteten" bli gjeldene når ombyggingen av Brann Stadion står ferdig om knappe 2 år.

Tapt identitet
Idretten mistet dyden sin for lenge siden, sannsynligvis under regimet til
joao Havelange. Dermed har også fotballen mistet noe av identiteten sin. De enorme pengesummene og globaliseringen har sørget for at de færreste nå har mer enn 2-3 lokale spillere på hvert lag. Før i tiden fant du ikke masse sponsorer og VIP-folk som helst gikk på kamper for å se å bli sett, men de "ekte" fotballtilhengerne. Spillerne var fra samme by/bygd som laget, og dermed kunne supporterne enkelt identfisere seg med dem. I dag er det litt vanskeligere å identfisere seg f.eks med en fra Ski som tjener 3 mill (før bonuser) i Brann...

En smeltedigel
Men kommersialiseringen av fotballen har gjort den til klodens mest populære sport. Det har samtidig brutt endel barrierer. Fotball har gått fra å være en klubb for arbeiderklassen til også å bli en sport for fiffen. Det gjør nå at du finner folk fra alle samfunnslag på tribunene. Dermed er fotballen blitt en slags smeltedigel som bringer folk sammen på tvers av status, alder og inntekt etc.

Stans?
Det kommer til å bli spennende å følge utviklingen i norsk fotball. Vil interessen og inntektene bli enda høyere, eller vil interessen og inntektene dale som følge av overeksponering...?