En drøy uke er gått siden flodbølgen kom...

...og jeg har ikke lyst til å skrive om fotball i dag. Hver dag siden flodbølgen tok over 100.000 menneskeliv, får vi høre om nye tragiske skjebner. Barn som kommer hjem uten sine foreldre, foreldre som har mistet sine barn i vannmassene, gutter som savner kjæresten sin etc. etc.

Mange kjenner noen som har blitt rammet, eller kjenner noen som kjenner noen som er blitt rammet. Det er vanskelig å ikke bli berørt, og det føles vondt å bare gå videre, bare en uke etter at katastrofen inntraff. På en måte føles det feil. Uverdig.

Her hjemme har heller ikke norsk fotball blitt spart. Lyn trener Espen Olavsen sin kone og datter er savnet. Du får katastrofen på en måte på avstand, så lenge du ikke kjenner som ble rammet. Men fotball-Norge er ikke større enn at vi er alle blitt berørt av det som har hendt med Espen Olavsen og hans familie.

Ellers er det gledelig å se at givergleden blant det norske folk er rekordhøy, og at regjeringen i dag vedtok å bevilge 1 milliard ekstra. Det viktige i sammenhengen er at folk gir det de kan, ikke hvor mye man gir. Tipper det er mange som lar være å gi, pga at de føler de ikke kan gi nok og at de pengene ikke hjelper. Alle monner drar, og intet bidrag er for lite...!

I den forbindelse er det verdt å nevne at Malmö FF sin supporterorganisasjon, MFF Support, i dag har donert 59.000 svenske kroner til Røde Kors. Det tilsvarer 10 kr pr. medlem. NFF lovte å gi så det monnet, men nøyde seg med å gi usselige 200.000. Med tanke på hvor mye penger en organisasjon som NFF har er dette skammelig lite. Dermed havner de i samme kategori som Statoil, som også ga altfor lite.

Om noen som leser dette har mistet eller savner noen, så har dere min dypeste medfølelse. Håper at dere et eller annet sted finner en kraft og vilje til å gå videre.