Det skjedde i de dager...

Det skjedde i de dager da det gikk ut befaling fra hele Bergens befolkning om at fotballaget Brann skulle ta gullmedalje. Denne første sikring av seriegullet skulle skje i hjemmekampen mot Bodø/Glimt. Og alle drog avsted fra sitt sted for å se kampen. Geir dro fra byen "Oshlo" og til Bergen, til alle fornuftige menneskers by, siden han var fornuftig og rolig. Mens han var der kom tiden da Brann skulle mose Bodø/Glimt, og Brann skuffet som vanlig såpass at de skulle blitt lagt i en krybbe og halshugd. For det var ikke plass til dem i den allerede store torturøen.

Det var noen drittunger fra Store Stå i nærheten, som klappet for "innsatsen" til spillerne. Med ett stod en herrens engel (også kjent som Geir) foran dem, og hans herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem : Frykt meg som faen. Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag skal dere sammen med Brannspillerne "forsvinne", og aldri komme tilbake igjen. Og dette skal dere ha til tegn. Dere skal finne et hestehode i sengen deres. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Geir sang:

Ære være Geir i det høyeste og skyt alle Brannspillerne for å få fred på jorden blant folk som har Geirs velbehag.

Da engelen hadde forlatt dem, og vendt tilbake til himmelen, sa drittungene til hverandre : La oss gå hjem å se om det ligger et hestehode i sengene våres. Og de skyndte seg avsted og fant hvert sitt delikate hestehode. Da de fikk se dette skjedde alt som engelen hadde sagt til dem.

Snipp snapp snute, så var dette blasfemi-diktet ute.