Stolt og kry

Av og til (nesten alltid faktisk) er fotball urettferdig. Rosenborg får straffe på overtid. Manchester United får tre billige mål i FA-cupfinalen. Sånn går sesongen. Det blir man vant til. Men noen ganger går urettferdigheten din vei. Ikke ofte. Men av og til.

Det lå noe i luften. Det var ikke susingen fra vinden denne gangen. Ei heller lukten av smult og poteter. Det var tapet. Det surret rundt i luften, og gjorde denne sexy gutten nervøs. Alt lå til rette for et heidundrendes tap. En oppadgående formstige, middelhavsfarer på andre siden og en trener på oppsigelse. Alt lå til rette for en enkel hjemmeseier. Brann hadde (D)Opdal i mål, Ystaas fremme og 38 baklengsmål. Det lå i både kort og eske. Men Brann i 2004 slutter aldri å overraske. I alle fall ikke når de har overbetalte utlendinger i stallen.

Tiden går ufattelig stille når Brann har bronsen innen rekkevidde.
Tromsø har, som Brann, 6 plussmål.
Brann fikk bronsen p.g.a flere scorede mål.
Brann må kjøpe Alexander Ødegaard før neste sesong.
Brann er et plutselig et topplag. Merkelig.
Takk Rosenborg, takk.
Takk Robbie, takk.