Jæger, Inntekter og Brann som merkevare

Med sponsoravtalen til 60 millioner over tre år, er Kristian Jæger på vei til å prøve å bygge opp Brann som merkevare. Problemet er bare at han ikke er flink nok. For det første har han ikke greid å bygge opp Brann til en såpass ekslusiv merkevare som jeg har mast om før. Som en konsekvens blir ekslusiviteten til å sponse Brann solgt vekk for en altfor billig penge (dvs. 1 mill pr år). Men når det er sagt må jeg nok en gang rose (!) Brann for å være på rett spor.

Sponsorskandalen i 2001
Men jeg sier det igjen, at kristian Jæger er markedsansvarlig er trist for Brann sin del! I 2001 var de samlede sponsorinntektene i Brann lavere enn sponsorinntektene Ham-Kam hadde i 1. divisjon. Spesielt flaut blir dette når 2001-sesongen var sesongen Brann skulle følge opp sølvmedalje i Tippeligaen, og spille kvalifisering til Champions League. Hvis du i tillegg sammenligner antallet tilskuere på Brann stadion med antallet på Briskeby, og tar hensyn til antall TV-sendte kamper og dekning i pressen forøvrig, sier det seg selv at Brann greide å få rekordlite ut av inntektspotensialet. I rettferdighetens navn må det sies at økonomisk nød kan ha fremtvunget dårlige avtaler med lange tidsintervaller. Men selv med dette i bakhodet er det flaut å tenke på hvor lite som ble gjort. Med tanke på at Brann fikk sølvmedalje og CL-kvallik, burde Brann og Jæger fått mye, mye, mye mer ut av dette.

Det nye partnerkonseptet
Det nye partnerkonseptet vil rydde opp i færre forskjellige sponsorplakater på stadion, og man har inne 7 (kan evt bli 10) partnere på lange kontrakter som gir sikkerhet. Neste skritt bør bli å rydde opp i Branndrakten. Jeg messer om det gang på gang, men Brann må se til våre danske venner i FC København. FCK har én eksklusiv reklameplass på drakta si, Carlsberg, men den er til gjengjeld kostbar. Glimrende. Akkurat slik burde vi også hatt det. Hvis Brann kunne nærmet seg noe lignende hadde jeg blitt en lykkelig mann. Hvis de hadde fjernet Gaia, Chess, BA og all den andre søpla som dekker drakten i dag, og bare latt en enkel, rød/hvit logo pryde forsiden, burde nettopp denne plassen blitt relativt kostbar for potensielle sponsorer også. Med andre ord vil jeg ha en drakt a la den som brukes i Royal League. På en annen side burde kanskje første skritt være å fjerne den helvetes svarte fargen på drakten! (go Jæger og Lokøy!)

VIF
I vinter skrev VIF under på en ny sponsorkontrakt med hovedsponsor Hafslund. Denne lukrative avtalen er verdt 50-60 mill, og et av punktene i avtalen var:

1) Grunnbeløp. Draktreklame - uten andre sponsorer. Det vil si en helt «ren» drakt - bare med Hafslund på den blå drakta.

Det er verdt å merke seg at avtalen går over seks år. I praksis betyr det at VIF får drøye 10 mill pr. år fra Hafslund. Til sammenligning får Brann 20 mill pr. år i sin nye sponsoravtale. Men dette er med 7 sponsorer. Forsåvidt gledelig å se at andre klubber har dyktige folk i markedsavdelingen, bare så synd at Brann ikke har det.

Brann Stadion som merkevare
Samtidig har Brann i sammarbeid med Stor-Bergen BBL vært flinke. Nye Brann Stadion kommer ikke bare til å forbedre forholdene for media og sponsorene, men også for supporterne. På den måten skaper Brann seg et merkenavn også hos fansen. I Trondheim har de dessverre ikke vært like flinke. Der er Lerkendal Stadion nesten blitt et skjellsord, og Kjernen er alt annet enn stolt over Nye Lerkendal Stadion.

Mons Ivar Mjelde
I det siste har Mjelde fått mye pepper fra meg, siden han har oversett Brann sine problemer på dødball. Men nå skal han få en klapp på skulderen. I intervjuer snakker Mjelde ofte om hvor viktige supportere og publikum er for Brann (dette er selvsagt bare løgn, men det er en annen historie), og dette er også med på å opprettholde Brann sitt rykte som det laget med størst publikumstekke i Norge. Dermed bygger Mons ikke opp merkevaren Store Stå, men han bygger merkevaren om at alle på Brann Stadion teller.

Da den nye partneravtalen ble publisert skrøt Kristian Jæger seg selv og Brann opp i skyene, men jeg håper at de har nok gangsyn til å se at de ligger lysår bak der de burde være.