Do you remember?

Mens jeg satt i sofaen og leste, lurte jeg først på hva jeg kom til å huske av det jeg leste. Så dro jeg det hele ut til en større sosial kontekst, og begynte å fundere på om jeg kommer til å huske at jeg leste i det hele tatt. Når jeg tenker på det, er det skrekkelig mange dager jeg ikke husker noe som helst fra. Det er forferdelig å tenke på hvor mange dager jeg gjør så lite og er vitne til så lite spennende og utenom-det-vanlige at jeg faktisk kommer til å huske noe av det.

I dag er nok en slik dag. Tenk å leve en dag hvor du er obs på at hukommelsen din ikke vil la seg feste noe av det som skjer, fordi det ikke skjer noe ekstraordinært, fordi du ikke gjør noe spesielt. Det er en grufull tanke. Er dagen da per definisjon bortkastet? Jeg fikk i alle fall plutselig lyst til å ringe Espen Steffensen å be han dra til helvete bare for å ha gjort noe for å huske dagen i dag.

Jeg gjorde ikke det. Isteden satser jeg på at innfallet i seg selv vil bli fanget opp av hukommelsen, og at jeg således har gjort jobben i dag også. Den er grei!